Andakt ved Hans Aage Gravaas, daglig leder i NORME

La meg gi deg et formidlingstips! Når du skriver eller sier noe til noen, er det ofte en fordel å velge de korteste ordene. Bruker du korte ord, får du enten plass til mer, eller du kan nøye deg med mindre tid. I beste fall kan du fremstå mer poengtert. Dette formidlingstipset er ikke alltid lett å etterleve, verken for meg eller andre! For vi har vel alle så mye vi gjerne skulle ha sagt?

 

Tidligere lærer på Fjellhaug misjonsskole, Olav Uglem, var forbilledlig konsis. Han snakket gjerne med korte og konsise setninger. Det var en rød tråd i det som ble sagt. Han forberedte seg svært godt og hadde vett nok til å avslutte timen eller gå ned fra talestolen da han hadde sagt det han skulle. Han hatet ordgyteriet! «Misjonsmoderen» Arna Vågen, kona til tidligere «NLM-general» Tormod Vågen, syntes engang at det ble litt for mye den andre veien. «Du Olav», sa hun, «nå preker du så kort at det snart ikke er verdt trikkebilletten ned til Misjonssalen»!

Apostelen Paulus hadde også mye på hjertet. Han var ikke alltid ordknapp, men da han skulle beskrive kjerneelementene i den kristne tro kunne han gjerne slå fast viktige ting med én eller flere korte setninger. Mens hedningene brukte mange ord på å gjøre rede for sitt til tider imponerende fromhetsliv, var Paulus forbilledlig poengtert.

 

I 2 Kor 12,8 siterer apostelen et budskap han fikk fra Gud. Han ville så gjerne blitt kvitt denne ”tornen i kjødet”, hva nå enn denne tornen kan ha vært. Apostelen var bekymret både over seg selv, sitt kristenliv og sin tjeneste. Men så møtte Gud ham altså med et befriende budskap: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»

 

Jeg har blitt så glad i dette ordet «nok»! Hvor befriende er det ikke å høre det? Dette ordet gir meg forøvrig gode assosiasjoner fra barndommen. Min far var byggmester, og som ung hendte det at jeg ble bedt om å hjelpe ham med å blande sement. Da det var blitt sent om kvelden, og jeg stod der og svettet foran sementblanden, var det befriende hver gang far ropte "nok"! Da kunne jeg sette ned spaden og hvile.

Er det ikke slik ellers i livet? Vi kan streve, kave, mase og tjase. Så kommer Gud oss i møte og sier: «nok»! Vi skulle gjerne fått enda mer skikk på bønnelivet, på bibellesningen, ja på det ene og det andre. Og når sant skal sies, er det nok svært mange saker vi med fordel kunne fått bedre skikk på, men når det kommer til stykke handler det ikke om hva vi får til for Gud, men hva Han har fått til, og stadig får til, «for oss». «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» «Nok»! Det er altså ikke mer som skal til enn å klynge seg til Ham. Det er tilstrekkelig! Det er nok! Punktum.

Sykepleiernes Misjonsring

Lovisenberggt. 15A Kontonr.: 1609.51.13676
0456 OSLO  
E-post: smr@lovisenberg.no
«Hans herlighet til pris»Efeserne 1,12